Finanskrisen har ført til et renteøkning både i styringsrente og pengemarkedsrente som få hadde forutsett, men det er fortsatt venskelig å avgjøre om man skal binde renta eller holde den flytende og satse på at vi snart får en nedgang.

Grunnprinsippet i dagens situasjon er som tidligere, om du har råd til noen prosentpoeng høyere rente, uten å få problemer med økonomien, så bør du holde renten flytende. Om du derimot har fått lån, men ikke tåler spesielt høyere rente, så kan det være lurt å binde den.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Anbefaler å binde renten
2. Lavere bensinpris eller lavere rente?

Starten på dette var at amerikanske banker var alt for slepphendte med å låne ut penger til folk som ville kjøpe seg bolig. Dette førte både til at boliglånerne tok på seg større lån enn de kunne håndtere, og at boligprisene ble kunstig høye grunnet høy etterspørsel.

Når folk begynte å få problemer med lånene sine, som var alt for høye, begynte problemene. Etterspørselen etter boliger begynte å falle, som senket prisene. Mange låntakere fikk høye lån fordi de var sikre på at boligprisene skulle videre oppover, og med lavere priser fikk enda flere problemer med å gjøre opp for seg.

Dette gjorde at lån ble misligholdt, som førte til at bankene fikk store tap. Dette var allerede kjent i fjor, og var en årsak til at børsene rundt nyttår falt mye. Alikevel er det ikke før nå vi virkelig begynner å se resultatene, og antageligvis er dette bare begynnelsen. Når bankene fremover fortsetter å realisere tapene sine, kan vi se flere storbanker kollapse.

Forhåpentligvis får vi ikke amerikanske tilstander i Norge, men også her har vi vært for liberale, og antageligvis vil så mange som 300 000 husstander få problemer med å finansiere lånene sine fremover. De neste to årene vil vise hvor alvorlig situasjonen blir.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Klager på for store lån

Derfor er det alltid gunstig å betale ned lån før du begynner å spare penger i vanlig sparekonto. Det finnes unntak fra denne regelen, for eksempel studielånet. Mens du studerer eller leter etter arbeid etter endt studie, har Lånekassen veldig gunstige betingelser for å betale ned studielånet. Dette betyr at for studenter vil det alltid lønne seg å ta opp fullt lån i Lånekassen, og så spare pengene som du har ekstra til senere. Så lenge du studerer (opp til åtte år) vil du ikke få renteutgifter på studielånet.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Hvordan komme best ut av renteøkningen

Hovedargumentet er at veksten i norsk økonomi er på vei ned. I fjor var et rekordår for norsk økonomi, med BNP-vekst på omtrent seks prosent. Dette blir rolig halvert i år og til neste år blir vil den trolig holde seg omtrent i ro.

Det er tre argumenter for at norsk økonomi ikke vil se den samme kredittkrisen som i USA, og til en mindre grad i andre europeiske land. Norsk økonomi baserer seg mye på oljeprisene, som har holdt seg høye den siste tiden, og det ser ikke ut til at dette vil snu i overskuelig fremtid. Det andre argumentet er det som ble fremsatt tidligere her, at rentene er på vei til å snu, som virkelig vil sette i gang norsk økonomi igjen. Til slutt er det verdensøkonomien som innvirker. Verdensøkonomien har vært i en nedgangskonjunktur det siste året, men i løpet av neste år kan dette snu, og vi vil igjen se oppgang i verdensøkonomien.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Lavere bensinpris eller lavere rente?
2. Klager på for store lån
3. Fast eller flytende i dagens renteklima?

Dette har også gitt uttrykk for at mange flere ser etter boliger for leie, som er et brennhett marked i dag. Det er vanskelig å få tak i utleiebolig i de store byene, noe som blant annet mange studenter har fått merke. Utleieprisene går også oppover som følge av det store etterspørselen. Boligmarkedet for kjøp og salg er derimot labert, og vi ser at boligprisene fortsatt synker etter lav etterspørsel.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Færre tar opp boliglån
2. Hva forårsaket finansuroen?

Arbeidsgiver kan låne ut opp til 60 % av grunnbeløpet i folketrygden, som nå er på litt over 70 000 kroner. Dette betyr at du kan låne 42 000 kroner uten at dette blir beskattet, så lenge du betaler tilbake lånet innen ett år. Dette er ikke et krav du kan stille til arbeidsgiver, og derfor er du avhengig av en villig sjef for at dette skal fungere. Om du låner hele beløpet, så kan du spare 2 600 kroner på et slikt lån i forhold til et gjennomsnittlig forbrukslån.

Om du har sparepenger eller har mulighet til det, betal heller ned lånene enn å sette det i fond og banken. Banken vil alltid gi mindre igjen enn du får om du betaler ned lånene, og i motsetning til fond og aksjer, så er det å betale ned lån en omtrent risikofri investering.

Det andre er at om du har flere lån, så betal ned det lånet med høyest rente først. På den måten unngår du mest mulig rentekostnader. Det er også et godt tips å snakke med banken, da de også er interessert i at du faktisk klarer å behandle lånet ditt.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Dyrt å forlenge boliglånet

Rentemøtet i morgen vil gi svar på om vi får en snarlig økning i styringsrenta, og faktisk tror flertallet av økonomer og analytikere dette vil bli tilfelle i morgen. Nymoen begrunner sitt syn på historiske sammenhenger mellom renten og blant annet inflasjon og arbeidsledighet. Ikke alle økonomer er enige, men Nymoens prognoser har vist seg å stemme tidligere, så vi får se fremover.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Hva er effektiv rente
2. Hvordan komme best ut av renteøkningen

Den siste uken er det blitt satt fokus på at norske banker har gitt lån til låntakere som ikke skulle hatt lån, iallefall ikke den størrelsesorden som de har fått lån i. Den største mediasaken er et samboerpar som fikk innvilget et lån på 2,8 millioner kroner med en samlet årsinntekt på 500 000 kroner.

Når banken gir ut større lån enn låntakerne kan håndtere, kan det etter klage til Bankklagenemnda bli aktuelt å slette lånet. Dette forutsetter selvsagt at nemnda mener banken har gjort en feil ved å gi lånet. Når lånet blir slettet, vil dette ikke gå utover banken, men istedet de andre lånekundene som må dekke kostnadene gjennom høyere utgifter.

Om det kommer mange slike klagesaker, så kan vi fort se at også norske banker får kjenne det amerikanske problemet. Vi er heldige å ha en solid norsk økonomi som trolig vil gjøre at markedet ikke får et like stort problem som i USA, men låntakere kan allerede nå merke at det er langt vanskeligere å få lån spesielt om man ikke har mye egenkapital og sikkerhet.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Hva forårsaket finansuroen?

Den nominelle renten er den renten som banken eller finansinstitusjonen bruker for å beregne renteutgiftene på et lån over en periode, vanligvis ett år. Det betyr at en nominell rente på 10 % på et lån på 100 000 vil bety 10 000 kroner i renteutgifter på ett år.

Den effektive renten er derimot renten som du må betale når alle andre utgifter er tatt med, inkludert den nominelle renten. La oss si at du betaler rente fire ganger i året, med et gebyr på 1250 kroner pr gang, og i tillegg har lånet en årsavgift på 5000 kroner. Dette gir deg 10 000 kroner ekstra i utgifter per år, som kommer i tillegg til den nominelle renten. Den effektive renten i dette tilfellet blir 20 %.

Andre nyheter du kan være interessert i:

1. Lavere bensinpris eller lavere rente?