Generelt -
Kommentarer (0)
Nordmenn bruker i snitt rundt fire prosent av inntekten sin på restaurantbesøk og mat utenfor hjemmet, men den vanskelige finansielle situasjonen mange har opplevd gjennom finanskrisen, høye strømpriser og usikre renteutsikter gjør at stadig flere bruker disse pengene på hurtigmat i stedet for dyrere restauranter.
Mens vi tidligere valgte en rimelig restaurant, bruker vi i dag heller pengene på måltid hos for eksempel McDonald’s. De som gitt på dyre restauranter trapper også ned et hakk og velger en noe rimelige restaurant. Om dette fortsetter etter som en ny finansiell opptur, som aller mest kommer, vil vi se i fremtiden.
Rente -
Kommentarer (0)
Selv om rente har økt mye de siste årene, er det fortsatt noen spørsmål som kommer opp hele tiden. Ett av disse er om man skal velge fast eller flytende rente, og det er like aktuelt i dag som det var når renten var tre prosent under dagens nivå.
Finanskrisen har ført til et renteøkning både i styringsrente og pengemarkedsrente som få hadde forutsett, men det er fortsatt venskelig å avgjøre om man skal binde renta eller holde den flytende og satse på at vi snart får en nedgang.
Grunnprinsippet i dagens situasjon er som tidligere, om du har råd til noen prosentpoeng høyere rente, uten å få problemer med økonomien, så bør du holde renten flytende. Om du derimot har fått lån, men ikke tåler spesielt høyere rente, så kan det være lurt å binde den.
Generelt -
Kommentarer (0)
Det er spesielt i det siste vi har sett finansuroen virkelig ta av i mediene, men det er årevis siden dette ble startet, med såkalte sub-prime lån i det amerikanske boliglånsmarkedet.
Starten på dette var at amerikanske banker var alt for slepphendte med å låne ut penger til folk som ville kjøpe seg bolig. Dette førte både til at boliglånerne tok på seg større lån enn de kunne håndtere, og at boligprisene ble kunstig høye grunnet høy etterspørsel.
Når folk begynte å få problemer med lånene sine, som var alt for høye, begynte problemene. Etterspørselen etter boliger begynte å falle, som senket prisene. Mange låntakere fikk høye lån fordi de var sikre på at boligprisene skulle videre oppover, og med lavere priser fikk enda flere problemer med å gjøre opp for seg.
Dette gjorde at lån ble misligholdt, som førte til at bankene fikk store tap. Dette var allerede kjent i fjor, og var en årsak til at børsene rundt nyttår falt mye. Alikevel er det ikke før nå vi virkelig begynner å se resultatene, og antageligvis er dette bare begynnelsen. Når bankene fremover fortsetter å realisere tapene sine, kan vi se flere storbanker kollapse.
Forhåpentligvis får vi ikke amerikanske tilstander i Norge, men også her har vi vært for liberale, og antageligvis vil så mange som 300 000 husstander få problemer med å finansiere lånene sine fremover. De neste to årene vil vise hvor alvorlig situasjonen blir.
Boliglån -
Kommentarer (0)
Om du velger å bruke 40 år istedet for 20 år på å betale boliglånet, vil det naturlig nok koste deg mer, på grunn av at det tar lenger tid å få betalt ned lånet. Normalt er det å betale ned lån en av de mest gunstige måtene å spare penger på. Årsaken til dette er at du sparer deg renteutgiftene i forbindelse med lånet. La oss si at du tjener 10 000 kroner ekstra en måned, og velger å sette pengene i banken. Renten du får på dette innskuddet vil aldri overskride det du må betale i rente på vanlige lån, og inntektene ved å spare pengene kommer derfor bort i rentene fra lånet.
Derfor er det alltid gunstig å betale ned lån før du begynner å spare penger i vanlig sparekonto. Det finnes unntak fra denne regelen, for eksempel studielånet. Mens du studerer eller leter etter arbeid etter endt studie, har Lånekassen veldig gunstige betingelser for å betale ned studielånet. Dette betyr at for studenter vil det alltid lønne seg å ta opp fullt lån i Lånekassen, og så spare pengene som du har ekstra til senere. Så lenge du studerer (opp til åtte år) vil du ikke få renteutgifter på studielånet.
Generelt -
Kommentarer (0)
Det er DNB Nor som i et intervju med NRK som uttaler at de tror på lavere boligrente fremover. Faktisk har de tro på så mye nedgang som to prosent i år og opp mot halvannen prosent neste år, som vil gi en nedgang på 3,5 % frem til 2010. Dette er i motsetning til mange andre renteeksperter, som fortsatt er forsiktige med å spå at vi vil se en nedgang i første omgang.
Hovedargumentet er at veksten i norsk økonomi er på vei ned. I fjor var et rekordår for norsk økonomi, med BNP-vekst på omtrent seks prosent. Dette blir rolig halvert i år og til neste år blir vil den trolig holde seg omtrent i ro.
Det er tre argumenter for at norsk økonomi ikke vil se den samme kredittkrisen som i USA, og til en mindre grad i andre europeiske land. Norsk økonomi baserer seg mye på oljeprisene, som har holdt seg høye den siste tiden, og det ser ikke ut til at dette vil snu i overskuelig fremtid. Det andre argumentet er det som ble fremsatt tidligere her, at rentene er på vei til å snu, som virkelig vil sette i gang norsk økonomi igjen. Til slutt er det verdensøkonomien som innvirker. Verdensøkonomien har vært i en nedgangskonjunktur det siste året, men i løpet av neste år kan dette snu, og vi vil igjen se oppgang i verdensøkonomien.